Høyt blodtrykk symptomer hva bør du være oppmerksom på?

Høyt blodtrykk er en av de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Mange går i årevis uten å vite at blodtrykket er for høyt. Nettopp derfor er kunnskap om høyt blodtrykk symptomer viktig, selv om tilstanden som regel er helt stille i starten. Ved å forstå hvordan blodtrykk fungerer, hvem som har økt risiko og hvilke tegn som kan være alvorlige, blir det lettere å vite når man bør oppsøke hjelp.

Hva er høyt blodtrykk, og hvorfor merkes det så sjelden?

Blodtrykk er trykket blodet skaper mot innsiden av blodårene når hjertet pumper. Når blodtrykket måles, får vi to tall: et overtrykk (systolisk) og et undertrykk (diastolisk). Overtrykket viser trykket når hjertet trekker seg sammen, mens undertrykket viser trykket når hjertet slapper av mellom slagene.

Høyt blodtrykk betyr at dette trykket er varig høyere enn det som regnes som gunstig for kroppen. Hos voksne regnes ofte verdier over 140/90 mmHg som forhøyet, men vurderingen avhenger av alder, annen sykdom og total risiko for hjerte- og karsykdom.

Mange forventer tydelige faresignaler når noe er galt med hjertet, men høyt blodtrykk kalles ofte en stum tilstand. Årsaken er at blodårene og hjertet tilpasser seg det økte trykket gradvis. Kroppen venner seg til nivået, og sender sjelden klare alarmsignaler. Skadene skjer sakte, på innsiden av blodårene, uten at personen kjenner ubehag.

Dette gjør regelmessig måling av blodtrykk ekstra viktig, spesielt for personer med økt risiko, som for eksempel:

– eldre personer
– personer med arvelig belastning for hjerte- og karsykdom
– personer med diabetes eller nyresykdom
– personer med overvekt, lite fysisk aktivitet eller høyt alkoholinntak

Ved å måle trykket jevnlig kan man oppdage problemet lenge før symptomer og komplikasjoner oppstår.

Typiske symptomer ved svært høyt blodtrykk

Selv om de fleste ikke merker moderat forhøyet blodtrykk, kan svært høye verdier gi plager. Symptomene kommer ofte snikende og kan lett forklares med andre årsaker, som stress eller lite søvn. Likevel finnes noen tegn som er vanlige når trykket blir veldig høyt over tid:

– Hodepine ofte trykkende eller dunkende, gjerne lokalisert i bakhodet eller over pannen
– Svimmelhet en følelse av ustøhet eller at rommet gynger
– Kvalme eller generell uvelhet
– Synsforstyrrelser flimring, uklart syn eller skygger i synsfeltet
– Neseblod særlig dersom det oppstår gjentatte ganger uten klar årsak

Slike symptomer betyr ikke automatisk farlig blodtrykk, men de kan være et varsel, spesielt hvis personen allerede vet om forhøyede verdier eller har annen hjertesykdom.

Ved svært alvorlig blodtrykksstigning, ofte kalt en blodtrykkskrise, kan symptombildet bli mer dramatisk. Da kan man i tillegg oppleve:

– brystsmerter eller trykk i brystet
– tung pust
– akutt, kraftig hodepine
– forvirring eller vansker med å snakke
– svakhet i arm eller bein, skjevt smil

Slike tegn kan tyde på hjerneslag, hjerteinfarkt eller annen akutt tilstand. Da skal man ikke vente og se an, men ringe 113 umiddelbart.

Det er likevel viktig å understreke: Fravær av symptomer betyr ikke at blodtrykket er normalt. Mange som får påvist svært høye verdier, føler seg helt friske i hverdagen.

Når bør blodtrykket sjekkes, og hva kan man gjøre selv?

Mange lurer på hvor ofte det egentlig er nødvendig å måle blodtrykket. Et godt utgangspunkt er:

– voksne uten kjente risikofaktorer: måling hvert par år
– personer over 40 år: minst én gang i året
– personer i risikogruppe (for eksempel diabetes, nyresykdom, arvelig belastning): etter avtale med lege, ofte årlig eller oftere

For noen holder det ikke med enkeltmålinger på legekontoret. Nerver og stress kan sende blodtrykket midlertidig i været. I slike tilfeller anbefales ofte langtidsmåling, der en automatisk mansjett registrerer blodtrykket jevnlig gjennom et døgn. Slik får man et mer nøyaktig bilde av trykket i vanlig hverdag.

Hvis en person får påvist høyt blodtrykk, handler behandlingen både om medisiner og valg i hverdagen. Mange kan senke trykket betydelig gjennom:

– mer fysisk aktivitet helst moderat trening 35 ganger i uken
– vektreduksjon dersom man har overvekt
– mindre salt i maten og mindre ferdigmat
– sunt fett fremfor mettet fett fra for eksempel fete kjøttprodukter
– redusert alkoholforbruk
– røykeslutt og mindre snus
– mer fokus på søvn og stressmestring

For noen vil slike grep være nok til å få trykket ned. Andre vil trenge blodtrykksmedisiner i tillegg. Mange blir motløse når de hører at behandling ofte er livslang, spesielt når de ikke føler seg syke. Her er kunnskap viktig: God kontroll på blodtrykket gir mindre slitasje på blodårene, lavere risiko for blodpropp, hjerteinfarkt og slag, og kan forlenge livet.

Opplever du nye eller uvanlige symptomer, eller er du usikker på blodtrykket ditt, bør du ta kontakt med fastlegen. For spørsmål, bekymringer eller behov for forklaringer på en enklere måte, kan fagartikler og råd fra sykepleiere også være til god hjelp. Her kan spor-sykepleieren.no være en nyttig ressurs for å få bedre oversikt og forståelse.