ADD-diagnose: Hva er ADD og hvordan påvirker det hverdagen
I dagens samfunn har mange hørt om ADHD, men færre er kjent med den nærliggende diagnosen ADD. Begge er tilstander som påvirker hjernens funksjoner, men de fremstår litt ulikt i hverdagen. ADD-diagnose innebærer problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet, uten den hyperaktiviteten som ofte observeres hos personer med ADHD. Dette kan gjøre ADD vanskeligere å oppdage, da personer med ADD ofte ikke lager støy i klasserommet eller på arbeidsplassen.
Symptomer på ADD
Personer med ADD kjennetegnes ofte ved en rekke utfordringer som kan påvirke deres daglige liv. Det mest fremtredende symptomet er problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon. Dette kan manifestere seg som vansker med å fullføre oppgaver, problemer med planlegging og organisering, samt lett distraherbarhet. Mange opplever også en indre uro, selv om det ikke er synlig for de rundt dem.
I tillegg kan mennesker med ADD være tidsoptimister, noe som betyr at de ofte undervurderer hvor lang tid en oppgave vil ta. Dette kan føre til forsinkelser og uferdige prosjekter. Humørsvingninger og sinneutbrudd er også vanlig, men oppstår vanligvis uten noen utadgående impulshandlinger eller hyperaktivitet.
Hvordan ADD påvirker skolen og arbeidsplassen
I skole- og jobbsituasjoner kan ADD ha en dyp innvirkning. Mennesker med denne diagnosen kan trenge mer tid og ressurser for å oppnå de samme resultatene som sine jevnaldrende, noe som kan gi følelsen av å konstant jobbe i motbakke. Uten riktig støtte og oppfølging kan dette føre til problemer som redusert selvfølelse og økt risiko for angst og depresjon.
Akademisk sett kan de som får tett oppfølging fra foreldre eller lærere håndtere utfordringene bedre. Imidlertid kan de falle gjennom når denne ekstra støtten forsvinner, som oftest når de går over til høyere utdanning eller arbeidslivet. Det er viktig å merke seg at det å oppnå gode akademiske resultater ikke nødvendigvis utelukker en ADD diagnose. Ressurssterke individer finner ofte sine egne måter å kompensere for utfordringene, men dette kan også innebære betydelig stress og utmattelse.
Veien til diagnose og behandling
Det å få en korrekt diagnose for ADD kan være en lang og krevende prosess. Dette skyldes delvis manglende synlige symptomer som karakteriserer tilstanden, men også den generelle uvitenheten omkring diagnosen sammenlignet med ADHD. For å nå frem til en diagnose bør det utføres en omfattende klinisk vurdering, som inkluderer strukturerte intervjuer og spørreskjemaer.
Når diagnosen er stilt, er det viktig å utvikle en behandlingsplan som er tilpasset individuelt. Dette kan inkludere kognitiv terapi, tradisjonell samtaleterapi, samt medisiner. Riktig behandling kan gjøre en stor forskjell i hvordan personer med ADD håndterer dagliglivet og sine relasjoner. Den som mistenker at de eller noen de kjenner kan ha ADD, anbefales å søke profesjonell hjelp. Privatpsykiater er en ressurs hvor man kan få gjennomført en forsvarlig utredning og påfølgende oppfølging. Dette kan være første steget på veien mot en mer håndterlig hverdag med ADD.
